Er det lov å kastrere hunder i Norge?

Legg særlig merke til de to siste kapitlene. Der står det jeg har ment i mange år, nemlig at problematferd ikke forsvinner ved kastraksjon. Tvert imot, det ender mange ganger opp med et helt annet tragisk utfall.

Mattilsynet skriver på sin hjemmeside: 

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

Kastrering er et kirurgisk inngrep hvor testiklene eller eggstokkene fjernes eller ødelegges. Kastrering av hannhund er et relativt enkelt inngrep, mens kastrering av tispe er en større operasjon. Alle kirurgiske inngrep utsetter hunden for belastninger og potensielle komplikasjoner, bl.a. i form av smerte, blødning og infeksjon.

Kastrerte hunder produserer ikke lenger kjønnshormoner. Dette kan påvirke hundens helse og velferd, både positivt og negativt. Inkontinens (urinlekkasje) og fedme (at hunden blir overvektig) er noen kjente bivirkninger. Mange hunder endrer også atferd etter kastrering.

Det er vanlig å kastrere hunder for å forsøke å løse atferdsproblemer. For eksempel plages noen tisper av innbilte svangerskap eller store humørsvingninger relatert tilbrunstsyklusen. Noen hannhunder plages av unormalt høy kjønnsdrift som gir langvarig frustrasjon, vekttap eller andre problemer. I slike tilfeller kan kastrering være akseptabelt fordi inngrepet gir en velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene.

Det er bare når hundens problematferd skyldes påvirkning fra kjønnshormoner at kastrering vil være et effektivt tiltak. Mange atferder som oppleves som et problem for hundeeieren har andre årsaker enn kjønnsdrift. Aggresjon kan for eksempel skyldes at hunden er engstelig eller usikker. I slike tilfeller vil ikke kastrering ha noen effekt på problemet. Tvert i mot kan hundens problematferd bli verre eller det kan oppstå nye problemer.

Ofte er den beste måten å behandle problematferd på å få hjelp til å trene hunden til å endre atferd. Før du bestemmer deg for å kastrere hunden din, må du forsikre deg om at dette er den riktige behandlingen av problemet og at hunden din vil få et bedre liv etter inngrepet. Dette er noe som veterinæren og andre personer med faglig kunnskap om temaet (atferdsterapeuter) kan hjelpe deg å vurdere.

 

Pass på hunden i varmen!

Mange av oss etterlater hundene våre i bilen en eller flere ganger når det er varmt i været. NKK har en artikkel som kan være grei å lese, selv om dette er kjent stoff for de aller fleste av oss.

I tillegg kan det være greit å ha en liten plakat/notis hengende synlig utenfra, hvor du har skrevet navnet ditt + telefonnummeret som folk kan nå deg på. Det skal jeg gjøre ihvertfall.

HER kan du lese artikkelen. 

Er du på biltur i varmen, husk å lufte hundene med jevne mellomrom og å gi dem vann. Jeg koser meg alltid på biltur med Fant, Ebbie og Pia. 

Læringspsykologi og Fanterampen.

Jeg har endel teori å lese, vedr. problemhundtrenerkurset jeg deltar på. En av bøkene jeg har valgt å lese, er «Læringspsykologi» av Frode Svartdal og Magne A. Flaten.

P1080589

Jeg må konsentrere meg og ha ro rundt meg når jeg leser, ellers «sklir» det bare rett ut av hodet med en gang.  Det er utrolig spennende stoff å gå gjennom, og jeg koser meg faktisk med stoffet. Jeg har lest noen bøker om emnet før, men denne boka har jeg ikke hatt i bokhylla.

P1080592

Fanterampen og jentene har vært på tur med Martine og meg i dag. De ble slitne og trøtte og nå har det vært ro på Solbu noen timer.

Her er det gullgutten som koser seg på tur.

P1080588

Fant er litt sliten etter påska nå. Det har vært mye for han å passe på og å forholde seg til. Han er ganske «høyt oppe i stress» og han har derfor kortere lunte enn vanlig ovenfor Pia og Ebbie. Det er en situasjon som ikke er god for noen av dem.

Fant «hjelpes» derfor til å slappe av og da legger jeg han i bilburet hans. Det er den aller beste plassen han vet om. Han «sukker» nesten av glede og takknemlighet når han blir lagt der. Da får Pia og Ebbie også litt ro og det blir bedre for alle de fir-beinte. Han blir også skånet for fremmede mennesker når han er så høyt oppe, for de situasjonene er veldig vanskelige for han. Vi kjemper våre slag med Fant.

Det er mange små «Fanter» der ute. Det er ingen grunn til å skamme seg over at en har en hund som Fant. Vi får ofte høre at det er vi som eiere som har gjort at våre hunder er engstelige osv., men det må vi heve oss over. Fant kom til oss med redsler og angst, og han er blitt jobbet med helt siden vi hentet han som en liten valp på to måneder. Vi skal heller klappe oss selv på skuldra og være stolte av den jobben vi gjør med disse hundene våre. 128-2838_IMG 128-2855_IMG 128-2862_IMG 128-2852_IMG

Lillegutten vår ❤

Min egen problemhund, Fant!

Til og meg instruktører og atferdskonsulenter kan ha hunder som ikke er helt som andre hunder. Fant er en slik en. Han er en engelsk cocker spaniel, 8,5 år gammel, som kom med masse bagasje. Selv om han bare var 8 uker gammel da jeg hentet han, hadde han mange problemer med seg.

Jeg har jobbet jevnt og trutt med gullgutten. Jeg har gått hundepsykologikurs og mange  andre kurs for å tillegne meg nok kunnskap til å kunne hjelpe Fant med stress, redsler og konsentrasjonsvansker.

Fant er nok et resultat av dårlig avl (tror jeg) og mangel på utfordringer før han ble 8 uker. Det er ikke sikkert at flere i kullet er blitt som han, det trenger de jo ikke å ha blitt.  

Her er hva jeg har skrevet på min egen blogg i dag. 



 

Jeg sitter og leser i en av bøkene som vi har fått i lekse å lese i. IMG_7943

Jeg sliter litt med endel engelske ord, men det kommer seg litt etter litt. Jeg har lest engelske hundebøker før, men det er allikevel noen utrykk som jeg må slå opp.

Når jeg leser om tegn på stress, må jeg jo si at det nesten er som å lese om Fant. Han benytter seg av omtrent alle signalene som det er tegninger av i boka, og jeg så noen av dem allerede da jeg hentet han hos oppdretter. Han var da 8 uker gammel.

P1080381

Jeg har virkelig jobbet med Fant oppgjennom årene, og han er blitt utrolig mye bedre. Det gjenstår et par ting som vi fortsatt jobber med, og jeg tror nok ikke at vi kommer helt i mål med dem. Blir det for vanskelig for Fant, unngår vi de situasjonene eller vi hjelper han ut av dem.

Det er slitsomt å eie hunder som har problemer i hverdagen. Mens treningen av «friske» hunder går av seg selv (omtrent), må treningen med «problemhundene» brukes på å lære dem å fungere i hverdagen. Med tid, kunnskap og riktig trening, er det mye som kan utrettes.

Kanskje var det en mening at Fanterampen skulle komme til meg og mine? Jeg ville jo aldri vært han foruten! Han gir oss så ufattelig mye tilbake og vi har utrolig  mye glede av han. Særlig heldig er han som har Martine og bouspappa David, som lar han bo hos seg innimellom. Det er viktige uker for han, for da får han slappet godt av og kose seg som alenehund. Tusen takk!!

I dag har Fant og jeg vært på en skitur. Vi har seilt rundt på skaren i ca 8 km., i strålende sol og deilig temperatur.

P1080376

P1080370

Jeg handla på Tunhovd i dag, og da gjorde jeg noe som jeg bare gjør tre-fire ganger i året. Jeg kjøpte meg et skolebrød  😉 Jeg pleier alltid å lage meg skikkelig nistemat når jeg skal på tur, for det er viktig for meg og allergiene mine. Men i dag, ja i dag bare MÅTTE jeg…..!

P1080368

Jeg spiste ikke opp hele, for det klarer jeg ikke. Fanterampen fikk også smake og han likte det kjempegodt.

Nå skal hytta ryddes og støvsuges, for i morgen skal Fant og jeg hente Pia og Ebbie. Det gleder vi oss til, begge to. De har vært ei ukes tid på Gol Dyrepensjonat, mens Pia har hatt de vanskeligste dagene (for Fanterampen) i løpetida si.

Her er det en liten gullgutt som sover søtt!

P1080378

 

 

 

 

O skrekk o gru!

Tirsdag reiste Fanterampen og jeg til Tunhovdfjorden. Det var skareføre, og jeg kunne gå på beina. Veldig deilig.P1080290IMG_7967

Fant sprang og koste seg, men måtte trene litt på å sitte i ro noen ganger. 8,5 år, og nesten ingen ro i kroppen hvis han værer fugler. Fugler ER bare det aller beste og morsomste Fant vet, og da hverkan hører han eller bryr seg om noe annet av det som skjer rundt han.

IMG_7954

IMG_7956

Mens jeg gikk og koste meg, tok noen bilder og så etter hvor vesle Rampen var, hørte jeg jakthylet hans. Da kvekker han som en frosk og «skriker» alt han kan. Jeg hørte losen gikk i det han la på sprang. Lenger og lenger bort hørte jeg hylet hans, og så kom jeg på at veien ikke var så langt unna. Nettopp i den retningen han sprang.

Det nytta jo ikke å rope eller fløyte på han, derfor lot jeg det være. Jeg kunne ikke annet enn å stå stille, lytte etter alle bilene som kjørte på veien og håpe at fuglene ikke fløy over veien. Det var fryktelig vanskelig å stå slik og vente, men etter en stund (som føltes som en evighet) ble Fant endelig stille. Da hadde han gitt opp jakten og var på vei tilbake til plassen han støkk oppp fuglen. Jeg så to – tre røy som letta før på turen, og jeg kan jo bare gjette på at det var noen av dem han fikk los på.

Da Fanterampen endelig kom, snudde jeg meg tvert om, og gikk ned mot fjorden igjen. Jeg gikk litt i motsatt retning og Rampen fulgte etter meg. Etter et par kilometer, tok jeg på han båndet og så fikk vi til bilen igjen.

IMG_7972IMG_7982

Fant er veldig flink til hele tida å holde kontroll på hvor jeg er. Han stopper og kikker etter meg, derfor er jeg aldri redd for at han skal bli borte for meg. Jeg jobbet mye med det de første tre årene og det har jeg hatt nytte av i mange år. Når han jakter på fugler, er det bare å stå stille og vente på han, for han kommer alltid tilbake til utgangspunktet igjen.

P1080291IMG_7961

Tirsdag kveld trente vi på leksa vår. Jeg hadde laget meg en kriterieplan over «kontakt-øvelsen», og fulgte den til punkt og prikke. Det er viktig å ha en plan, merker jeg. Treningen blir så mye mer effektiv og vellykket da. Fant oppfattet ganske raskt hva som ble forventet av han og vi kunne ganske fort gå over til trening med større vanskelighetsgrad/vi økte kriteriene. Vi trente på «kontaktlyden (= stoppesignal) og der fikk vi også fremgang. I går kveld trente vi inne, derfor skal vi i kveld trene det samme ute i hyttehagen.

I dag, onsdag, har jeg hatt en fin og trivelig privattime på Låplassen. Lærevillig og oppegående matmor og en oppvakt hund. Det kommer til å gi resultat. Vi avtalte at vi skal møtes igjen om en mnd`s tid og så er jeg selvsagt tilgjengelig på mail hele tida. Jeg skal sende henne et treningopplegg på mail, også, da regner jeg med at treningen kommer til å gå fint.

Det ble en handletur til Rødberg etter privattimen + en liten luftetur på Fant og meg langs en skogsbilvei ved Langedrag.

Nå er det nydelig vær ute, sol fra skyfri himmel og Fanterampen sover og slapper av. I kveld skal vi kose oss med kveldtur og trening, før jeg skal lese litt læringspsykologi. Det er alltid morsomt!

Lekse til 2. problemhundtrenerhelg

Vi har neste samling i slutten av mai. Selv om jeg er observatør og ikke trenger å gjøre «leksene», har jeg bestemt meg for å gjøre det de «vanlige» deltagerne har fått beskjed om å jobbe med.

Jeg skal derfor sette opp et treningsopplegg for Fant. Treningsopplegget skal inneholde grunnferdighetene for trening av problematferden hans og jeg skal trene Fant utifra opplegget jeg lager. Jeg skal også føre dagbok over treningen + å sette opp en timeplan. Jeg skal ta med alle øvelsene som vi trente på, på den 1. samlingen vi hadde i mars mnd.

Målet er at Fant skal kunne utføre alle øvelsene i «alle» miljø. Vi har derfor litt å jobbe med Fanterampen og jeg. Jeg regner derfor med at det er Fant som blir prioritert treningsmessig de neste ukene. Pia og Ebbie skal trene søk og lydighet, noe som passer bra nå når båndtvangen har startet.

TRENINGSOPPLEGGET SKAL INNEHOLDE:

  • oversikt over øvelsene som vi skal trene på,
  • hvilken rekkefølge de skal  trenes på,
  • hvilke krav/kriterier jeg skal stille før vi kan gå videre til neste øvelse,
  • en plan for generalisering,
  • + en klar målsetting.

I tillegg skal de som jobber med caser på kurset, forberede seg til å undervise hundene/eierne i de praktiske øvelsene vi gikk gjennom på 1. samling. Neste samling kommer nemlig familiene + hundene som deltagerne skal trene med og følge opp. Jeg har endel privattimer om dagen, og får derfor jobbet med problematikken. Det skal bli veldig spennende å følge casene som de 4 gruppene skal jobbe med.

Jeg har også fått endel teori (læringspsykologi) som skal leses til neste gang, og jeg har derfor kjøpt meg en ny bok som dekker emnet. Jeg har en hjemme om temaet, men nå vil jeg lese en annen bok.

Dette blir morsomt, nå er det bare å gå i gang med å sette opp et treningopplegg.

IMG_7924

HEIA FANTERAMPEN OG MAMSEN!