Smeller-trening og triks på en kald dag.

I dag har det har vært så kaldt ute at jentene ikke har orket å gå på tur ( – 16 grader). De har bare såvidt vært ut i hagen noen små turer, før de ville inn igjen. På en slik dag, er det viktig at de får litt mental trening i stedet for. Jeg fant ut at vi kunne trene litt smeller, for det er kjempefin mental trening.

Her har de fått på seg «arbeidsverktøyet» sitt:

IMG_2557

IMG_2556

Jeg har funnet frem rengjorte bokser og te-posene som vi skal benytte oss av.
IMG_2560
Godbiter er kuttet opp og klikker er funnet frem. Jeg synes det er veldig effektivt å bruke klikker når jeg trener på dette, fordi jeg ønsker å fortelle jentene i nøyaktig riktig sekund, når de utfører riktig atferd.
IMG_2563
Banen er klar
IMG_2583
Det er viktig for hundene, å finne ut hvilken lukt de skal søke etter. I dag skulle de søke etter te. En te-pose ligger i plastposen og er den samme som ligger i den ene boksen i banen. Det er den boksen som de skal finne og markere. I de andre fem boksene ligger det ingenting.
 Klikk og godbit for hver gang Ebbie tar snuta frivillig opp i posen og lukter på smelleren. På denne måten finner hun (og Pia) ut hvilken lukt de skal søke etter.
IMG_2573
Pia fant riktig boks og markerte veldig fint
IMG_2571
Det samme gjorde Ebbie-mor
IMG_2580
Litt trøtte ble de heldigvis av denne treningen. Vi tok like godt og trente på noen triks i tillegg. Det gikk i forskjellige måter å rygge på: rundt meg, rygge slalom mellom beina mine når jeg gikk bakover (vanskelig øvelse) og rygge fra meg i front. Vi trente også på å sitte «bamse» når jeg sto bak dem + poteløft (løfte en og en pote når jeg sto foran dem og løftet beinet mitt). Etterpå satte vi sammen noen øvelser til en liten dans. Da ble vi varme, alle tre.
 Jentene måtte jobbe en og en og det synes de alltid er veldig vanskelig. Det er ikke like enkelt å sitte å se på at den andre hunden jobber og blir belønnet. Det krever selvkontroll og konsentrasjon. Den som sitter og venter, får også mye belønning underveis.
 Å trene smeller er kjempemorsomt og en super aktivitet for hundene. Det gjelder all slags søks-trening forøvrig. Hundene får brukt det viktigste organet som de har, nemlig snuta si.
Reklamer

Den «gule hund» og høflighet på tur.

En del hunder ønsker ikke nærkontakt.

Hvis du møter en hund med et gult bånd eller skjerf i bandet eller på hunden, er dette en hund som ikke ønsker at noen kommer for nærme. Gå ikke frem til hunden eller eieren, de vil hverken hilse eller prate med andre hunder/mennesker.

De har markert at hunden ikke kan/har lyst til å være nær andre. Hva som er for nær, det vet bare hundens eier.

Hvorfor behøver noen hunder litt ekstra rom rundt seg?

  • Den kan være syk.                                                                                           gulhund
  • Kanskje den er under utdanning til servicehund.
  • Hunden kan ha dårlig erfaring med andre hunder.
  • Kanskje den er under rehabilitering.
  • Det kan være en omplasseringshund som trenger å bli trygg i sine nye omgivelser.
  • Den trenes i hverdagskunnskaper.
  • Den vil bare få lov til å gå i fred og ro på tur.

Det finnes mange grunner til at hunden trenger litt mer rom rundt seg. Gi den litt ekstra rom eller gi den tid å flytte seg.

Gul markering på hunden betyr:  hunden behøver litt mer rom rundt seg og den har ikke behov eller lyst til å møte andre hunder eller å bli klappet av fremmede mennesker.


MIN EGEN «GULE HUND», FANTERAMPEN.

Han vil bare få lov til å gå på tur i fred og ro, uten at løse hunder (eller hunder i bånd med eiere som henger etter som et slips) kommer springende mot han og forstyrrer han. Det er mange hunder som ønsker akkurat det samme. Ikke la hunden din springe bort til fremmede hunder før du har spurt om det er greit. Hvis du har hunden din løs, og du møter noen som har hunden sin i bånd, ta kontroll på egen hund og gå fint forbi.

Når jeg forteller andre jeg møter at Fant ikke har lyst til å hilse, får jeg veldig ofte høre: «min hund er så snill, så de kan bare hilse på hverandre». Jeg får noen ganger lyst til å skrike: «min Fant er ingen slem hund, han er snill, han også. Fant vil bare få lov til å gå i fred på tur». Kan det være så innmari vanskelig å skjønne det? Det er helt feil å tro at alle hunder skal hilse på alle hunder som de møter når de går på tur. Vi går da ikke bort til alle vi møter? Jeg vil absolutt ikke prate med alle fremmede jeg møter på gata. Ikke vil jeg ha klem av dem heller.

Gule hunden Fant

HUSK: at selv når det ikke er båndtvang, plikter du å ha kontroll på egen hund. Hvis hunden din er ute av syne, har du ikke kontroll på den. Hunden din har heller ikke lov til å forstyrre andre. Dvs. at den ikke har lov til å springe bort til hverken hunder eller mennesker, før du som hundeeier vet at det er greit. Greier du som hundeeier IKKE å kalle inn løs hund, gjelder faktisk båndtvangen for deg hele året.

RESPEKTER DETTE!  DET VIL GI MANGE HUNDER OG EIERE EN BEDRE HVERDAG PÅ TUR. 

Jeg vet at det er mange hundeeiere som gruer seg til at båndtvangen om noen dager opphører. De er engstelige og redde, for nå er det så mange som bare slipper hundene sin løse og regner med at det er greit. De går turer der de ikke møter andre hunder og de går på tider når ingen andre er ute. Det skal ikke være slik. Tenk på alle som er redd for hunder. Vi har et ansvar for at de også kan være ute, uten å være redd for at hunder kommer hoppende og bjeffende mot dem. Hunden din har ikke lov til å være til ulempe for andre.

VIS RESPEKT FOR ANDRE HUNDEEIERE OG HUNDER OG TA ANSVAR FOR EGEN HUND!

Tips til trening, tanker vedr. hundetrening og annet.

For et års tid siden, opprettet jeg en facebookside. Der hadde jeg tenkt å skrive inn enkle treningstips og annet som opptok meg vedr. hundetrening. Tanken var også at medlemmene i gruppa kunne diskutere trening, atferd og annet som handler om hund der inne.

Nå «blåser» jeg nytt liv i gruppa og jeg håper at det er noen som har lyst til å bli med.

Du finner gruppa via denne linken: https://www.facebook.com/groups/174746126242531/

GOD SOMMER, fra Hilde.

 

«Stoppelyd», kontaktlyd, «nei».

Jeg synes at denne boka til Arne Aarrestad og Siri Linnerud er en virkelig god hundebok. Den er lett å lese og å forstå, og inneholder omtrent alt en ny hundeeier trenger å vite/kunne.

Arne AA bok

Jeg har tatt noen bilder fra tre av sidene, som inneholder det å stoppe uønsket atferd. Stopper du uønsket atferd med en kontaktlyd, blir det en positiv opplevelse for hunden. Hunden  skal alltid få en belønning etter at den har holdt opp med det den gjorde som var galt.

Kontaktlyd = «se her», «hei, hei», «følg med», «smattelyd», du bestemmer selv hvilken lyd/ord du vil bruke. Slik utfører jeg dette: Pia går bort for å tygge på et stolbein, jeg sier kontaklyden min, hun snur seg mot meg og jeg gir henne en belønning. Belønningen får hun fordi hun stoppet før hun kom bort til stolbeinet og for at hun tok kontakt med meg i stedet for.

Pass bare på at det går en stund mellom det at hunden gjør den negative atferden, og til du gir belønnningen. Ellers er det fort gjort at hunden lager en kjede: «jeg tygger, mamma sier kontaklyden og jeg får belønningen». Hunden skal få belønning for kontakten med meg, eller at jeg f.eks gir den en kommando etterpå (sitt, dekk, stå) og belønner denne.

Bruker du «nei» som en stoppelyd, kan ordet assosieres med ubehag. Selve ordet «nei» er ikke nok til å stoppe hunden, og det etterfølges derfor av en straff.

Det er vel ingen som lurer på hvilke metode jeg bruker.

stopp uønsket atferd. 1

kontaktlyd=stoppelyd. 2

%22nei%22 som stoppelyd. 3

Treningsmetoder og dyrevelferd.

Følgende artikkel er publisert i Hundesport nr 4/10, av Gry Løberg.

I Norske hjem sluttet vi å slå barna noen tiår etter andre verdenskrig. På 70-tallet var det fortsatt vanlig med bruk av straffebaserte metoder i hundetreningen. På 80-tallet økte kunnskapen om læring og atferd også hos dyr, og på 90-tallet, med noen unntak, gikk hunde-Norge bort fra bruk av aversiver og straff over på mer belønningsbasert oppdragelse og trening.

De siste 2 årene ser vi dessverre en svært uheldig trend, hvor bruk at aversiver og straff igjen begynner å dukke opp i hundemiljøer rundt omkring. Dette til tross for økt fokus på dyrevelferd og ny dyrevelferdslov som kom nå ved årsskiftet.

Jeg jobber til daglig med atferdproblemer hos hunder, og ser svært tydelig at denne tendensen er et stort velferdsproblem for hundene.

I løpet av de siste 10 årene har kunnskap om læring og atferd hos hund, blitt mer allmennkunnskap. Internett har gjort kunnskap lettere tilgjengelig, det er skrevet flere bøker på disse temaene og folk deltar på kurs som aldri før. Det finnes omkring 200 hundeskoler her i landet og like mange hundeklubber som arrangerer kurs. De aller fleste av disse bruker belønningsbasert trening på kursene sine. Lettere tilgjengelig informasjon og større tilgang på kurs har påvirket hvordan den jevne hundeeier har trent hund og hvordan man holder hund slik at velferden til hundene generelt har blitt bedre.

I løpet av det siste 1,5 året ser det imidlertid ut som om pendelen har begynt å svinge tilbake. Tidligere var det noen få enkeltmiljøer som tviholdt på bruk av straff (aversiver) og var ambassadører for såkalt dominansteori.

Nå ser vi at flere vanlige familiehundeiere jobber hardt for å bli ”leder i flokken” og uttaler at de ønsker seg en hund som går rundt og er ”calm and submissive ”.
Det finnes også hundeskoler og hundetrenere her i Norge som har snudd og som i det siste har begynt å fokusere mer på dominansteori og bruk av aversive metoder – spesielt når det gjelder hunder med atferdsproblemer.

Jeg ser på dette som meget alvorlig og en stor trussel mot dyrevelferden. Flere nasjonale og internasjonale organisasjoner (bl.a. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr) gikk sammen før jul, lagde en nettside og sendte ut en pressemelding vedrørende bruk av aversive treningsmetoder nettopp fordi dette ikke kun er en nasjonal trend, men dette skjer også internasjonalt.

I loven om dyrevelferd som ble gjeldende fra 1/1-10 står det i § 26

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr (…) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig (… og …) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger.

Loven legger et stort ansvar både på den som jobber som hundetrener og holder kurs, og på hundeeieren selv. Det burde være innlysende at vi må trene hund på en slik måte Norsk lov tilsier, og på den måte som er i hundens beste interesse og tar vare på dyrets velferd.

Selv om man som hundeeiere går på kurs i god tro, må man altså være oppmerksom på hvilke metoder hundetrenerne benytter og følge med på at kursarrangøren ikke gjør ting som er i strid med norsk lov. Dersom man oppdager at dette skjer, er man pliktig til å si i fra til politi eller Mattilsynet (§5).

Det er ikke bare norsk lov som sier noe om treningsmetoder. I bl.a. Australia og England har myndighetene utarbeidet retningslinjer for hundetrening. Begge landene påpeker at bruk av positiv forsterkning er det rette valget, og at man skal unngå bruk av metoder som påfører hunden smerte og frykt.

Til tross for lovverk og til tross for økt kunnskap, viser det seg at dette et vanskelig tema å få helt bukt med. Endel hundemiljøer og noen enkeltpersoner forfekter fortsatt at det er akseptabelt og av og til helt nødvendig å trene hunder på en slik måte at de faktisk blir påført smerte og frykt.

Så selv om vi har et lovverk som er tydelig, har vi altså tradisjonelle treningsmetoder som går på tvers av loven og som også er ambassadører for sine treningsmetoder og holdninger.

 Lov om dyrevelferd § 8 sier at:

Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd

Dette vil si at det er krav til både den som selger utstyr og metoder og de som bruker. Tidligere var det bruksforbud, nå er det både bruks og omsetningsrestriksjoner. Til tross for dette selges det fortsatt pigghalsbånd, strupehalsbånd, antitrekkseler, bjeffehalsbånd med vann, sitron, strøm m.m.
Lovverket er klart, men igjen ser vi at bruk av nevnte treningsutstyr er svært utbredt i salg, i bruk og enkelte kursarrangører pålegger også deltakerne bruk av bl.a. strupehalsbånd.

To personer som ser en og samme hendelse med hunder involvert, kan tolke dette på vidt forskjellig vis. Noen kan hevde at en hund ikke er redd, ikke har blitt påført smerte – selv om andre ser at hunden har blitt slått, sparket eller nesten er bevisstløs etter henging i båndet.

Å kunne observere atferd og tolke atferd hos hund har vist seg å ikke ha noen sammenheng med antall hunder man har hatt. Det har en sammenheng med kunnskapsnivået; om man har ønsket å lære seg å observere og satt seg inn i hundens måte å kommunisere på (Tami og Gallagher, 2009).

Mht læring og atferdsmodifisering er dette dekket av et fagområde som heter læringspsykologi eller også kalt atferdsanalyse. Her har man gjennom flere tiår forsket på hvordan dyr lærer og hvordan atferd blir påvirket av straff og belønning. Vi har derfor meget god kjennskap til hvordan straff og belønning påvirker atferd. I de senere år har man også gjort en rekke undersøkelser direkte på hundetrening. En har sett på treningsmetoder og treningsremedier konkret.

Flere studier har sett på hvordan lydighet generelt påvirkes av bruk av straff kontra bruk av belønning. Flere av disse har brukt intervju som metode og hundeeier selv har evaluert hundens lydighet og fortalt om sine metoder. Felles for disse studiene er at det er en klar sammenheng mellom bruk av straff i hundetrening og manglende lydighet, samt mellom bruk av straff og høyere forekomst av atferdsproblemer generelt. Det er også vist sammenheng mellom bruk av belønning i trening og lydighet (Tillung, 2006; Hiby, 2004)

En annen undersøkelse (Haverbeke, et al, 2007) observerte to grupper med militærhunder i Belgia, til sammen 303 hunder. Den ene gruppen var trent med belønningsbasert trening og den andre gruppen var trent med bruk av straff. Gruppen som trente med straff (aversiver) brukte ofte å nøkke i halsbåndet og hengte hunden etter strupehalsbåndet. Den gruppen hunder som ble trent med utstrakt bruk av straff presterte dårligere i lydighetstest enn de som ble trent med belønningsbasert trening.

Det er ikke funnet noen undersøkelser som kan dokumentere at bruk av straff/aversiver er mer effektivt i hundetrening enn belønning. Samtidig ser man av bruk av straff/aversiver reduserer hundens velferd og øker forekomsten av atferdsproblemer.

Til tross for at undersøkelser viser sammenheng mellom bruk av straff og atferdsproblemer, ser jeg desverre at selv hundeskoler som bruker belønningsbasert trening til ferdighetslæring på valpekurs, hverdagsdressurkurs m.m, bruker straff/aversiver når det kommer hunder med atferdsproblemer.

Mange tilbyr passeringskurs eller møtetreningskurs. Disse kursene er lagt opp veldig forskjellig rundt omkring. Enkelte kurstilbydere setter en gruppe hunder sammen som fra før har problemer i møte med andre hunder. Disse hunden utagerer, bjeffer og har sterke reaksjoner i møte med andre hunder. Hos enkelte kursarrangører blir alle forsøk på bjeffing, utagering og aggressiv atferd straffet. Hunden blir nøkket kraftig i båndet, lagt i bakken, sprutet sitronvann i fjeset til, brukt strømhalsbånd på osv. Mens man er på kurset kan det kanskje synes som om metodene virker, men det er stor sannsynlighet for sterke tilbakefall. Det kan også skje at hunden assosierer straffen med kursleder/kursplassen og er rolig når kursleder er til stede eller de er på treningsplassen.

I ulike diskusjoner kan man av og til høre enkelte forsvare harde tiltak med at hunden har så voldsom atferd. Det er viktig da å huske at de fleste atferdsproblemer oppstår pga en underliggende angst (Serpell, 1996) og at fryktaggresjoner er den aller vanligste formen for aggresjon hos hund. Å sette inn harde tiltak på aggresjoner vil med stor sannsynlighet føre til at hunden blir mer redd og at aggresjonen dermed blir sterkere. Det er også sett en sammenheng mellom bruk av ubehag i treningen og aggresjon mot møtende hunder på tur.

Ved universitetet i Pennsylvania ble hundeeiere som kom på atferdsklinikken spurt om hvilke metoder de hadde brukt for å bedre på hundens atferdsproblem før de kom på atferdskonsultasjon. Mange hadde svart at de hadde brukt straff, og de så en sammenheng med bruk av straff og at hunden hadde blitt mer aggressiv. For de av hundene som i utgangspunktet var aggressive, ble de fleste av dem også aggressive mot eieren etter at de ble straffet. Hundeeierne oppga at de i stor grad selv hadde kommet på å bruke metoden brukte, mens hundetrenere kom som kilde nummer to.

Et av de vanligste argumentene som blir brukt for å argumentere for bruk av straff (aversiver) på hunder med atferdsproblemer, er at hunden er ”dominant” og at for å gjøre noe med atferdsproblemet så må hundeeier bli den dominante. Og for å bli den dominante rådes det til å bruke straff / aversiver.

Tidlige studier av ulv i fangenskap fra 60 tallet mente at det var en rigid sosial struktur som ble vedlikeholdt av aggresjon. Disse funnene ble overført til hund ettersom ulven var hundens opphav. Denne teorien ble deretter overført til relasjonen mellom hunder og mennesker, og at hunden så sitt forhold til mennesket i relasjon til den relative statusen til hunden.

Nyere studier av ulver har avdekket at den normale sosiale strukturen hos ulver er en samarbeidende familiegruppe som består av foreldre og avkom, hvor det forekommer ytterst lite aggresjon. Hunder har forandret seg veldig gjennom domestiseringen og en gruppe frittlevende hunder har ikke den samme sosiale struktur som det ulver har. Studier av samhandling mellom hunder viser heller ikke at de har noe fast hierarkisk forhold til hverandre, men heller en relasjon som er basert på læring. Det finnes heller ikke noe faglig belegg for å hevde at atferdsproblemer hos hunder har årsak i dominans.

Ettersom det faglig sett er mest effektivt med belønningsbasert trening, belønningsbasert trening er best egent til å ivareta velferden til hunden, hunder som trenes med belønningsbasert trening har færre atferdsproblemer og det ikke foreligger noen dokumentasjon på at det eksisterer et rigid hierarki mellom hund og eier/familie – så er det ikke noe faglig belegg for å bruke straff og ubehag i hundetrening eller fokusere på dominansteori.

Lov om dyrevelferd forteller om kompetanse i §6. Kompetanse og ansvar:

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Derfor er min påstand at de som bruker straff og ubehag i hundetrening og fokuserer på dominansteori ikke innehar nødvendig kompetanse til å drive kursvirksomhet. De driver i strid med norsk lov § 26, § 8 og § 6.

Mange forteller at det virker å ”dominere” hunden og at aggresjonen derfor gir seg. Det er observert på kurs at hunder som er aggressive mot andre hunder blir lagt i bakken og tviholdt der til hunden har overgitt seg. Hundetrener hevder at dette er en effektiv og sikker metode.

Å trene hund med bruk av belønning fører til at hunden får en positiv relasjon til deg. Dere gjør noe gøy sammen, hunden lærer raskere, hunden er mindre engstelig i en treningssituasjon, hunden har sjeldnere atferdsproblemer. Og hundeeiere forteller også at det er morsommere å trene med belønning enn med straff.

I denne artikkelen er det forsøkt unngått å bruke læringsteoretiske termer slik at det skal bli mer forståelig for den jevne hundeeier. For å presisere uttrykk bruk i artikkelen menes:

Belønningsbasert trening er bruk av positiv forsterkning og negativ straff
Straff er ment som aversiver, og det er også skrevet sammen noen steder. Aversiver er sterke ubehag.